NYDELIGE BARCELONA

God kveld kjære lesere!

Da har jeg vært på norsk jord i snart 2 uker etter 4 dager i nydelige Barcelona. De fleste har sikkert fått med seg at jeg har gjennomført mitt første maraton, men for dere andre tenkte jeg bare å ta en kort oppsummering. Jeg har som sagt tidligere kun løpt i 1 år, og før den tid hatet jeg å løpe. Jeg løp intervalldrag 45/15 sekunder på 12 km i hastighet på mølla. Så dårlig løpeform var jeg. Mens nå klarte jeg å løpe 42 km på under 4 timer!! Jeg kom inn på 03:56:33, – noe som jeg er så sykt fornøyd med! Jeg har virkelig jobbet hardt for dette resultatet, så det å legge seg ned på bakken etter 42 km føltes magisk. Ja, jeg var dødsliten og hadde både blodblemmer og ømme knær. Kroppen verket, og jeg forstod nå hvorfor alle synes maraton er så forbanna imponerende. Fordi det var TØFT, veldig tøft! Jeg startet med en god fart første 30 km, men så begynte kroppen å svikte gradvis. Da jeg kom på 36 km hadde knærne sviktet, og jeg måtte bare pushe meg gjennom de siste 6 km. Det var så utrolig tøft psykisk, så her måtte jeg være sterk. Folk var slitne og gikk, noe som fristet da du er dødsliten selv. Men jeg måtte bare fortsette. Trosset smerten og kom i mål tilslutt.

Jeg er så stolt, og  så glad for at jeg har hatt verdens beste venner som har støttet meg fra dag 1. Jeg var så heldig å få gjøre denne galskapen sammen med 3 gode venner, derav min bestevenninna Tanja. Alle gjorde det kanonbra, og gjett om det ble feiring på kvelden. Selv om vi var dødslitne etter maratonet, så ble det både champagne på soltaket på hotellet, ute å spise tapas for så å avslutte kvelden 05.00 etter en tur på byen. Ingen av oss klarte å stå på føttene, så vi ordnet oss med VIP bord, og godt var det.

Dagen etter hadde vi sightseeing på programmet, fordi ja, – jeg måtte jo se Barcelona by. Dette var min første gang i byen, så jeg ville få med meg alt som var å oppleve. Etter 3 timer søvn dro vi ut for å utforske byen. Tanja, Ole og Sigbjørn hadde vært i byen flere ganger, mens jeg var helt ny , så jeg ville se alt. Med stive bein trosset vi gatene og jeg fikk sett hva Barcelona hadde å by på. Triumfbuen, Sagrada Familia og opplevd sikkelig god spansk mat. Vi spiste på en helt nydelig tapas restaurant 2 ganger i løpet av turen vår, og NAM, det smakte nydelig. Vi var også heldig med været da det var sol og 18 grader når vi var der. Så det var digg å føle litt på sommeren etter å ha hatt noen triste måneder her i Norge.

Det føles litt rart å være tilbake i Norge, uten noe å ha noe reise å se frem til. Jeg er jo av den typen som liker å ha klar en ny reise etter en annen reise er ferdig. Men denne gangen har jeg ingen booket reise, men jeg har mange planer og tanker om hvor jeg ønsker å reise i år. Det skal jeg fortelle mer om når ting blir mer avklart (gledes!).

Ellers så er det ikke særlig mye nytt de siste 2 ukene. Jeg og samboeren trives veldig godt sammen, og jeg digger å ha noen å komme hjem til hver dag, spise middag sammen og sove sammen. Det føles så rett å være sammen med Jørgen, vi har det så fint sammen. Må også nevne at vi var på bursdag hos mine to bestevenninner forrige helg, og vi begge drakk. Vi har faktisk ikke drukket sammen siden februar i FJOR, så ja-  det var på tide at vi drakk sammen.

Nå ser jeg frem til ei ny uke med gode treningsøkter og møte med coachen min Arve Kristoffersen. Sammen skal vi legge en plan for hva mitt neste mål er, fordi JA, jeg må ha ett mål med treningen. Føles så rart å bare gå å “surre” på gymmet uten noe konkret mål. Så det gleder jeg meg veldig til.

Ønsker alle en fin uke!

Følg meg på instagram @idadir

 

 

VEIEN TIL MITT FØRSTE MARATON

God kveld kjære lesere!

I morgen sitter jeg og 3 gode venner av meg på flyet ned til Barcelona, der jeg skal løpe mitt første maraton på hele 42 km (!!). Det er så sykt at jeg faktisk skal gjøre dette, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre i min villeste fantasi. Fra å hate løping for 1 år siden, til å faktisk like det, og skal løpe 42 km – det er så sykt! For 1 år siden hatet jeg tanken på å løpe, da jeg løp intervall drag på 45 sekunder på 12 i hastighet på mølla. Nå kjører jeg 15 km på hastighet 12 på mølla. DET er litt av en forandring det, og ja – jeg er så stolt over egen innsats.

Det har vært en lang prosess fra det å starte å lære meg å løpe, til å faktisk få en teknikk som fungerer greit for meg. Jeg hadde aldri troa på at jeg skulle bli noe typisk “løper”, da jeg alltid har følt meg for tung og stor (pga mye styrketrening). MEN der har jeg motbevist meg selv, alt er mulig bare man innstiller seg på det og jobber for det. Fordi JA, jeg har jobbet knall hardt. Det har vært uker der jeg har vært så sliten at jeg ikke har klart tanken på å gå på beina. Det har vært uker der jeg har grått fordi det har vært så tungt. Men det har også vært flere uker med følelsen av mestring og ett stort påfyll av endorfiner.

Hvis jeg skulle ha sammenlignet styrketrening VS løping, er dette to vidt forskjellige treningsformer – som på hver sin måte krever sitt. Men jeg må si at løping er den hardeste treningsformen jeg har testet. Her er det ingen pauser, da mølla bare går og går og beina går! Det siste året har jeg svettet mer enn jeg noensinne har opplevd, og jeg har vært så fysisk sliten at jeg har strevd etter å få igjen pusten min etter økta er ferdig. Slik var det aldri med styrketreningen, da jeg hadde pauser og faktisk kunne ta meg tid til å trykke på telefonen eller prate med venninna mi.

Som jeg har skrevet ovenfor har jeg nå i 1 år lært meg å løpe, og det er mye takket være en av mine nærmeste venninner og største inspirasjon, Tanja! Hun har sprunget 6 maraton løp, og var den som “drev” meg med på denne galskapen som skal foregå i Barcelona nå på søndag. Hun er mye av grunnen til at jeg faktisk meldte meg på og skal gjennomføre dette. Jeg har også vært så heldig å få dele denne lidenskapen med min andre beste venninne Ida. Hun fant løpegleden i samme tidsrom som jeg gjorde, og sammen har vi begge funnet løpegleden. Jannicke og Christine er også to viktige støttespillere gjennom dette året, da de er to personer jeg virkelig ser opp til og beundrer. Det er så fantastisk å ha så nærme venninner som liker å løpe og som gir støtte og motivasjon under hele oppkjøringen mot maraton.

Så må jeg ikke glemme min fantastiske coach Arve Kristoffersen som har satt opp løpeplan og kosthold til meg i ukene frem mot maraton. En stor takk til fysioterapeut Ingrid Avelsgaard ved Femme, for regelmessige trykkbølgebehandlinger av leggene mine gjennom oppkjøringen. Og sist men ikke minst til Bailine damene Tove og Siv for at dere har tatt så godt vare på kroppen min gjennom disse tøffe månedene. Takket være alle dere har jeg kommet dit jeg er i dag, og jeg kan nesten ikke vente med å bli ferdig med dette maraton og gi dere alle en oppdatering fra løpet!

Nå gjelder det bare å ha fokus på disse 42 km jeg skal løpe, og forberede meg psykisk. Fordi JA, etter 30 km vil nok kroppen jobbe imot og hodet må begynne å ta over jobben. Det er her jeg gruver meg mest. Løpingen har jeg jobbet med, men det psykiske, når det gjelder å pushe meg selv når det gjør vondt som verst. DER har jeg enda en vei å gå, og dette vil vise seg gjennom løpet. Så nå er det to dager med full avslapping og “mindsetting” som gjelder.

LET`S DO THIS!

Hvis du ønsker å følge med på maraton så følg meg på instagram @Idadir