JA, KROPPEN SIER IFRA (!)

God kveld kjære lesere!

Har du kjent på følelsen av at hodet fungerer, men at kroppen sier nok?
Slik har det vært hos meg siste ukene, da kroppen har følt seg sliten og lei. Mens hodet har sagt: Dette klarer jeg! Så har ikke kroppen spilt helt på lag. Det kan skyldes så mye, men jeg tror det skyldes flere faktorer. For det første er det MØRKETIDEN vi begynner å gå inn i. Det blir fort mørkt og det har vært så trist med alt regnet vi har hatt her i Trønderlag siste ukene. Jeg blir veldig fort påvirket av værforholdene og det går utover humør og kroppen min, – dessverre!

Når det er sagt så har jeg nok pushet kroppen litt for hardt i forhold til mye jobbing både hos Avinor på flyplassen og med ekstra nattvakter på postterminalen. Oppi all jobbingen har jeg satt trening fremfor søvn, så ja – det er vell i bunn og grunn mye min egen feil til at jeg har følt meg utslitt. Så i går kveld sa det stopp for kroppen, og klokken 19.30 var jeg i seng. Da sov jeg frem til klokken 12.00 i dag mårrest. Så ja fitbit klokken min visste at jeg hadde sovet 13 timer og 32 minutter. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fikk synkronisert klokken min og sett hvor lenge jeg hadde sovet. MEN kroppen hadde nok godt av alle de timene.

Jeg er nok ikke så altfor flink til å prioritere søvn fremfor det å jobbe, trene og være sosial. Så her har jeg en jobb å gjøre, fordi søvn BØR jeg prioritere! Flere som kjenner seg igjen på dette punktet? Jeg tror alltids at jeg kan “ta igjen” søvn, men tydeligvis ikke. I en alder av 28 år har jeg nok ikke forstått helt alvoret med nok søvn, og jeg MÅ bare bli flinkere her. Både for å fungere bedre på jobb, men også på treningsfronten. Merker at kroppen er sliten og ikke klarer å presse seg like godt som tidligere. Det har jeg ett bevis på, da jeg skulle ha makspuls test i går med en PT som jobbet på treningssenteret jeg trener på. Resultatet av denne makspulstesten ble ikke noe særlig, da kroppen sviktet underveis og jeg klarte ikke gi alt.

Så nå etter nesten 14 timers søvn, er jeg klar for ei helg fylt med jobbing på flyplassen. Matpakkene er laget ferdig og jeg skal ta fatt på denne helga med godt humør og mye mat! Utrolig hvor mer uthvilt jeg føler meg i dag etter å ha fått sovet ut, og jeg er motivert til å fortsette å få nok søvn i ukene som kommer for å se om kroppen blir å spille mer på lag etter hvert.

OGSÅ, må jeg nevne at på onsdagen ble fadderbarnet mitt 2 år! Herlige Victoria Madelen har blitt så stor jente og fikk møtt henne i går og overleverte bursdagsgave. Alltid så hyggelig å se denne lille prinsessa! <3 Nå venter Ida og Andreas baby nummer 2, og jeg kan ikke vente til å få treffe prinsen i starten av januar. Så utrolig glad på deres vegner!

Ønsker alle ei fin helg, og husk: NOK SØVN!

Følg meg på instagram @idadir

 

FOR EN MESTRINGSFØLELSE

God kveld kjære lesere!

Nå er det snart 2 uker siden jeg fullførte mitt første halvmaraton, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er SUPER fornøyd med egen innsats! Jeg hadde som dere vet ett mål, å komme under 2 timer. Halvmaraton er 21 km, og løypa foregikk her i Trondheim sentrum. Hele dagen var bare helt super, og jeg kunne ikke bedt om bedre værforhold, da det var overskyet og god temperatur. Jeg må virkelig si at jeg var mektig imponert over hvor bra arrangert dette maratonløpet var, og for en folkefest! Så all ære til Trondheimmaraton! Det var også mange fra familie og venner som heiet meg frem i løpet, til og med noien ukjente som sa navnet mitt og heiet meg frem. Så tusen, tusen takk for det! Det var en fryd å løpe langs heiende tilskuere og så mye ulike folk. Virkelig GØY!

Jeg løp sammen med en kompis av meg og sammen trosset vi løypa og jeg kom inn i mål på 1 time og 56 minutter (!!). Jeg hadde fått god veiledning fra min Coach om hvilken hastighet jeg skulle ligge på for å nå målet mitt, og jammen klarte jeg det. Jeg hadde en plan om å løpe relativt jevnt frem til 16-17 km, for så å løpe raskere de siste km. Men jeg var redd for å stivne i føttene, så det ble bare en innspurt siste 1 km mot mål. Men da var det full spurt inn til målstreken og det var litt gøy. Jeg suste forbi 12 stykker og kom inn på plass 168 av 650 kvinner i halvmaraton. Så jeg er super FORNØYD.

For meg er dette litt uvirkelig at jeg faktisk har deltatt på ett maraton, da jeg hatet å løpe for drøye 8 mnd siden. Dette er for meg en mestring i seg selv, og du kan tro jeg levde på endorfiner i timene etter løpet. Så JA, mye kan skje på kort tid og det er da ekstra gøy å få slike resultater som jeg fikk. Alt er mulig om man bare bestemmer seg for det, det er dette ett bevis på!

Nå som dette målet er overstått, så må jeg innrømme at lysten for å løpe har vært dårlig siste 2 ukene. Jeg har liksom ingen motivasjon for å løpe, nå som målet mitt er gjort. Derfor er jeg litt i tankeboksen og trenger nytt mål. Har flere tanker om hva jeg ønsker å satse på, fordi JA, jeg må ha ett mål og mening bak all treningen min.

Eventuelt nye mål for 2019:
1. Helmaraton i Barcelona
2. Triatlon i Trondheim (2500m utendørs svømming, 50 km sykling og 12 km løping)
3. Birken

Om noen av dere har noen tips eller anbefalinger om nye mål jeg bør sette meg, så skriv gjerne til meg [email protected]
Så ja, nå er det bare å fortsette treningen mot nye eventyr neste år!

Følg meg på instagram @idadir


Bildet er tatt av KTL – TM2018