God kveld kjære lesere!

I morgen sitter jeg og 3 gode venner av meg på flyet ned til Barcelona, der jeg skal løpe mitt første maraton på hele 42 km (!!). Det er så sykt at jeg faktisk skal gjøre dette, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre i min villeste fantasi. Fra å hate løping for 1 år siden, til å faktisk like det, og skal løpe 42 km – det er så sykt! For 1 år siden hatet jeg tanken på å løpe, da jeg løp intervall drag på 45 sekunder på 12 i hastighet på mølla. Nå kjører jeg 15 km på hastighet 12 på mølla. DET er litt av en forandring det, og ja – jeg er så stolt over egen innsats.

Det har vært en lang prosess fra det å starte å lære meg å løpe, til å faktisk få en teknikk som fungerer greit for meg. Jeg hadde aldri troa på at jeg skulle bli noe typisk “løper”, da jeg alltid har følt meg for tung og stor (pga mye styrketrening). MEN der har jeg motbevist meg selv, alt er mulig bare man innstiller seg på det og jobber for det. Fordi JA, jeg har jobbet knall hardt. Det har vært uker der jeg har vært så sliten at jeg ikke har klart tanken på å gå på beina. Det har vært uker der jeg har grått fordi det har vært så tungt. Men det har også vært flere uker med følelsen av mestring og ett stort påfyll av endorfiner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvis jeg skulle ha sammenlignet styrketrening VS løping, er dette to vidt forskjellige treningsformer – som på hver sin måte krever sitt. Men jeg må si at løping er den hardeste treningsformen jeg har testet. Her er det ingen pauser, da mølla bare går og går og beina går! Det siste året har jeg svettet mer enn jeg noensinne har opplevd, og jeg har vært så fysisk sliten at jeg har strevd etter å få igjen pusten min etter økta er ferdig. Slik var det aldri med styrketreningen, da jeg hadde pauser og faktisk kunne ta meg tid til å trykke på telefonen eller prate med venninna mi.

Som jeg har skrevet ovenfor har jeg nå i 1 år lært meg å løpe, og det er mye takket være en av mine nærmeste venninner og største inspirasjon, Tanja! Hun har sprunget 6 maraton løp, og var den som “drev” meg med på denne galskapen som skal foregå i Barcelona nå på søndag. Hun er mye av grunnen til at jeg faktisk meldte meg på og skal gjennomføre dette. Jeg har også vært så heldig å få dele denne lidenskapen med min andre beste venninne Ida. Hun fant løpegleden i samme tidsrom som jeg gjorde, og sammen har vi begge funnet løpegleden. Jannicke og Christine er også to viktige støttespillere gjennom dette året, da de er to personer jeg virkelig ser opp til og beundrer. Det er så fantastisk å ha så nærme venninner som liker å løpe og som gir støtte og motivasjon under hele oppkjøringen mot maraton.

Så må jeg ikke glemme min fantastiske coach Arve Kristoffersen som har satt opp løpeplan og kosthold til meg i ukene frem mot maraton. En stor takk til fysioterapeut Ingrid Avelsgaard ved Femme, for regelmessige trykkbølgebehandlinger av leggene mine gjennom oppkjøringen. Og sist men ikke minst til Bailine damene Tove og Siv for at dere har tatt så godt vare på kroppen min gjennom disse tøffe månedene. Takket være alle dere har jeg kommet dit jeg er i dag, og jeg kan nesten ikke vente med å bli ferdig med dette maraton og gi dere alle en oppdatering fra løpet!

Nå gjelder det bare å ha fokus på disse 42 km jeg skal løpe, og forberede meg psykisk. Fordi JA, etter 30 km vil nok kroppen jobbe imot og hodet må begynne å ta over jobben. Det er her jeg gruver meg mest. Løpingen har jeg jobbet med, men det psykiske, når det gjelder å pushe meg selv når det gjør vondt som verst. DER har jeg enda en vei å gå, og dette vil vise seg gjennom løpet. Så nå er det to dager med full avslapping og “mindsetting” som gjelder.

LET`S DO THIS!

Hvis du ønsker å følge med på maraton så følg meg på instagram @Idadir