God kveld kjære lesere!
Janteloven ble skrevet i 1933, og har preget mye av det norske samfunnet vi lever i. Loven går i korte trekk ut på at du skal IKKE tro at du er noe. Dette er en “lov” jeg synes er helt bak mål og mening.
Hvorfor skal det være slik at vi mennesker ikke kan dele stolthet og glede ved egne prestasjoner? Hvorfor skal vi ikke få ytre følelser for mestring og oppnåelse når vi har jobbet hardt for noe? Akkurat dette har jeg aldri skjønt, og blir nok heller aldri å forstå meg på.
Jeg har helt siden barndommen følt at jeg ikke kan glede meg på vegne av ting jeg har oppnådd her i livet, nettopp på grunn av denne tåpelige loven som sier “at jeg ikke skal tro jeg er noe klokere enn dere andre”. Hele ungomdskolen og videregående brukte jeg mye av tiden min på å studere og jeg tok skolen veldig seriøst. Jeg gikk ut av videregående med 5,3 i snitt og følte alltid jeg måtte skjule resultatene mine fordi jeg kunne ikke være bedre enn de andre i klassen. Prøve etter prøve fikk jeg 6`ere og nei, jeg kunne ikke vise glede – fordi jeg skal ikke tro jeg er noe! Jeg holdt mange av karakterene mine for meg selv store deler av skolen nettopp pga denne janteloven. Jeg jobbet så hardt for å oppnå karakterene jeg gjorde, men fikk ikke lov til å glede meg over det. Dette synes jeg er helt forkastelig i dag, og jeg skulle ønske jeg kunne ta tilbake tiden og vise EKTE GLEDE og stolhetsfølelse over mine resultater.
En annen ting jeg husker godt fra barndommen var at jeg spilte fotball fra jeg var 7 år til jeg var 15 år. Jeg var kaptein på laget i flere år og ble tatt ut til flere sone samlinger rundt omkring i landet. MEN, jeg gledet meg aldri over disse tingene. Jeg følte alltid at jeg måtte senke meg og late som at dette ikke betydde noe for meg, selv om det betydde MASSE! Båndet på armen jeg fikk for å være kaptein gikk fort av så fort jeg hadde sjansen til å ta det av. Jeg ville jo ikke bli sett på som “annerledes” innad i gruppen vår. Jeg ville ikke ta for mye plass – jeg skulle jo ikke tro at jeg var bedre enn de! For noe TULL, jeg skulle ha bæret det båndet med stolthet og ikke tatt det av før jeg tok av meg drakta. Men nei, der kommer den forkastelige janteloven inn igjen!
Med årene har jeg både blitt sterkere, klokere og mer sikker på meg selv, og har faktisk begynt å gi faen i denne janteloven. Jeg har som dere vet siden 2013 drevet aktivt med styrketrening, og har oppnådd resultater jeg bare kunne drømme om. Fra en usunn livsstil til å forandre kroppen min slik jeg har gjort de siste 4 årene, har vært en magisk reise som jeg aldri ville vært foruten. All den kunnskapen jeg har opplagt meg med hjelpe fra coacher og venner/bekjente har gjort meg til en mye sterkere person. Jeg har hele veien delt både oppturer og nedturer med dere lesere, der jeg både har gitt meg selv ros for jobben jeg har gjort og resultatene jeg har oppnådd, men også delt mine nedturer med dere der jeg fortelle dere om cheat days og perioder der motivasjonen ikke har vært på topp.
Så JA, jeg har gitt faen i janteloven de siste 4 årene og jeg er stolt av det. Jeg er glad for at jeg tørr å dele mine resultater med dere og venner/bekjente. Jeg håper bare flere tørr å vise frem glede ved egne prestasjoner og oppnåelser man har gjennom livet. Jeg føler på ingen måte at jeg er en skrytepave når jeg forteller dere om fremgangen min på løpingen min, fordi dette er hardt arbeid som jeg vil vise frem for dere – også slik at dere kan se at ALT er mulig å oppnå ved hardt arbeid. Jeg føler heller at jeg er en motviasjonskilde til mange der ute som trenger det lille ekstra “puffet” til å ta steget for å teste egne grenser. Jeg er evig takknemlig for at jeg får lov til å dele mine oppturer og oppnåelser med dere UTEN å bli dømt. Per dags dato har jeg aldri fått en eneste negativ tilbakmelding på det jeg gjør – og takk for det!
Når dette er sagt så må jeg bare tilføye at jeg er ikke den typiske jenta som bruker massevis av penger på dyre vesker, dyre klær eller dyre ting for å vise meg frem og hvor “vellykket” jeg er. Jeg investerer heller i opplevelser/reiser, god helse og herlige mennesker. Jeg jobber hardt for å oppnå mine mål (hardere enn dere tror), og jeg kan derfor si at jeg har lov til å gi meg selv skryt og vise det til resten av verden. Jeg gjør min greie, og jeg er stolt over det og kan si det: JEG ER NOE!
Bildene nedenfor viser ting jeg har oppnådd og fått opplevd som jeg er STOLT over og vil vise frem til hele verden at jeg har gjort. Alt fra å hoppe i fallskjerm i Australia, til utviklingen med treningen min, til å klatre i en fjellvegg, til det å klare å løpe 20 km utendørs. Ja, dette er ting jeg kan være stolt over og som jeg viser frem med en god følelse!
Følg meg på instagram for å se min hverdag @idadir
.
