God kveld kjære lesere!
Søndagskveld, og jeg sitter i sofaen med halvbløtt hår etter en FANTASTISK treningsøkt idag tidlig. I over 2 år har jeg vært en fast “pulsspinn 45” deltager, og har likt meg veldig godt på disse timene, fordi jeg vet hva jeg går til. Det er 45 minutter, der vi jobber 4×4, så er timen over. Når det er sagt så hadde jeg bestemt meg for at i 2017, skal jeg UT av komfortsonen, og utfordre meg selv.
Så ja, det har jeg gjort idag! Jeg deltok nemlig på mitt første spinn maraton på 3 timer!!
JAAA, jeg er så jævla stolt, og er ikke redd for å rope det ut til dere. Hvorfor skal man ikke være stolt over noe slikt? Jo, jeg er det, og har tenkt å leve på denne mestringsfølelsen jeg sitter med i flere dager fremover nå. Det er som man lever litt på en “rosa” sky om man kan kalle det for det. Fordi ja, jeg ga virkelig ALT på disse 3 timene med spinning.
Jeg var veldig usikker på hvordan dette ville bli, da 3 timer er veldig lang tid, og jeg var redd for å stivne i føttene. Det var mitt “hovedproblem”, at jeg skulle få sure og stive føtter, pga all styrketreningen. MEN vet du? Det gikk overraskende bra, og jeg fullførte 3 timer med stil. Jeg pushet meg fra start til slutt, og hadde ikke tenkt å være noe dårligere enn de andre som var i salen. De fleste brukte pulsklokker, som var koblet opp mot en stor skjerm så alle kunne følge med på hverandre. Og bare det, var en stor inspirasjon. Å konkurrer mot de andre som lå der oppe å kjempet om å være best. Jeg skal si deg at konkurranse innstinktet mitt kom frem! Ja ga 100% gjennom disse 3 timene.
Når timen var over, så visste pulsklokken min at jeg hadde ligget 1 time og 45 minutter i sone 4. Noe som er veldig bra i følge instruktørene jeg pratet med i etterkant. Det skal tydeligvis beinhard jobbing til for å klare å ligge der såpass lenge. Så jeg er så forbanna stolt!!
Så ja, denne følelsen kan jeg leve på langt uti uken som kommer, og det føles så godt. Jeg kan virkelig anbefale alle dere om å ta en utfordring du også. La 2017 bli året der du går ut av komfortsonen og faktisk gjør noe du ikke kan og som ikke føles så trygt. Fordi ja, det er slik at man liker best det som er trygt og man vet hva man går til. Men idag, jeg ante virkelig ikke hva jeg gikk til (og glad er jeg for det, fordi ja, det var beintøft), men jeg er glad for at jeg gjennomførte det og at jeg gjorde mitt aller beste.
Så nå oppfordrer jeg dere alle til å gjøre noe for deg selv, og meld deg på neste maraton, nye instruktørtimer der du trener, eller bare rett og slett gjør noe for deg selv som vil utfordre deg. Fordi den følelsen du får etterpå, er ikke til å beskrive.
Så ja, nå er jeg på utkikk etter hva mitt neste mål er. Kanskje jeg vurdere å melde meg på sykkel maraton i andre deler av Norge. Who knows? Time will show..
Så da håper jeg dere har hatt ei fin helg, og at dere nyter de siste timene av denne søndagskvelden.
Følg meg på instagram @idadir
