God lørdagsettermiddag kjære lesere

For 1 år siden strevde jeg med å finne motviasjon til å dra på trening. Bare ordet trening var et stort ork, og jeg så virkelig mørkt på de dagene “trening” stod på planen. Ja, jeg hadde faste dager – 3 dager i uken der jeg dro på trening. Dette måtte gjerne planlegges nøye, fordi jeg måtte på mange måter “syke meg” opp til å dra på trening. Høres dette kjent ut? Treningen var ikke en del av hverdagen min, og dette var ikke noe jeg gledet meg til å dra på når tiden var “inne”. Det å hoppe inn i treningssklærne var forsåvidt lett, fordi jeg elsker å freshe meg opp i treningssklær, MEN stegene fra bilen og inn på treningsstudio var bestandig noe dritt.

“Hvor mange er det på treningsstudio idag”?
“Får jeg de apparatene jeg trenger?”
 “Ser han/hun rart på meg om jeg gjør denne øvelsen”?
Tørr jeg å løfte disse tunge vektene, hva om jeg mister de i i bakken?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

.Ja alle disse spørsmålene stod i hodet på meg – alle på en gang. Er det rart jeg ikke fikk fokuset på treningen og synes trening ble et ork? Jeg lot følelsene mine ta overhånd, og jeg brydde meg mer hva ANDRE mente om meg, enn å fokusere på meg selv. Jeg klarte ikke å slappe av, selv om treningsstudio jeg trente på var et bra treningsstudio med godt sosialt samvær. Man følte seg ikke truet på noen måter, da man ikke fikk bruke singlett på trening, (verken jenter eller gutter), så det var ikke noe kroppspress. Det var rett og slett følelsene mine rundt alt som skjedde inne på treningsstudioet!

 Det jeg skriver nå er kanskje kjent for mange som først starter opp med trening, men kanskje et litt “tabu” tema? For meg var det helt klart “hemmelig” at jeg ikke følte meg tilpasset treningsstudio. Hva har skjedd siden? Hvorfor har plutselig trening blitt en stor del av hverdagen min, og hva var det som utgjorde det hele?

..Det er et godt spørsmål! For det første så hadde jeg hatt en treningssfri periode på nesten 6 måneder, og da hadde det skjedd mye med kroppen min. Jeg hadde lagt på meg nesten 6 kg, og kom ikke inn i samme buksene jeg brukte for 1 år siden. DET var flaut, veldig flaut! Jeg har bestandig vært den lange og tynne jenta som kommer meg ned i small / 34, men nå må jeg gå opp i medium. Ikke på tale. Jeg bestemte meg allerede da for at kiloene må vekk, koste hva det koste vil. Jeg nektet å kjøpe meg bukser i medium, så jeg presset på meg mine gamle bukser og holdt inn magen så den ikke skulle sprekke.

30.september – da det hele startet. Jeg meldte meg inn på 3t her i Trondheim, etter mye frem og tilbake på HVOR jeg ville trene. Det er så mange treningsstudio rundt omkring i Trondheim, men jeg endte på 3t (takk og lov for det). Jeg kan ikke få sagt nok hvor fornøyd jeg er med 3t, med både betjeningen og tilbudene de har der. Før første treningsstime bestemte jeg meg for å legge alle bekymringer og følelser til side, og drite i hva alle andre tenker og mener om meg der inne. Jeg er der for å trene for min egen del, og ingenting annet. Hva andre bruker tiden sin på der inne, gir jeg totalt faen i. Jeg skal ned de 6 kg, og ingen får stå i min vei for at dette skal skje.

Den første uken fikk jeg satt opp et treningssprogram som var tilpasset meg, basert på hva jeg ønsket å oppnå. Jeg hadde ikke trent på veldig lenge, og følte at kroppen var både svak, “syk” og LAT. Jeg hadde et fokus; gå ned i vekt. Jeg begynte å trene 3 ganger i uken, der 1 av øktene gikk på kondison. Etterhvert økte jeg til 4 ganger, der ene treningen besto av saltime. Treningen begynte plutselig å gi resultater, og jeg begynte virkelig å like at treningen ble en del av hverdagen min. Jeg strålte fra øret til øret, da jeg gikk svett ut døren på 3t – og ja , jeg var veldig stolt over meg selv for hver økt jeg gjennomførte uten unnskyldninger.

Nå som treningen begynte å vise resultater, begynte jeg smått å tenke på kostholdet mitt. Det hadde overhode ikke vært bra de siste 6 månedene med mye fast food, alkohol og godteri spising. Jeg måtte stoppe, og det nå! Jeg fikk en del hjelp fra søsteren som har mye peiling på kosthold, og sammen satte vi opp en slags “matplan” jeg skulle prøve å følge , ingen direkte – men ulike matvarer jeg burde spise.Etterhvert ble jeg sykelig opptatt av matvarer og deres innhold av kalorier, fett, protein etc. Jeg satt timesvis og søkte på nettet, og laget til slutt min egen “diettplan” fra mandag – søndag med et kaloriinnhold på 1500 kcal. Dette ble min store lidelse, mat og trening!

 1 måned var forbi, og jeg hadde gått ned 4,5 kg! Wow. dette gikk veldig kjapt husker jeg at jeg sa til meg selv. Er det virkelig mulig å oppnå slikt på så kort tid? Ja, Ida – med rett kosthold og trening er ikke dette noe problem. Men det er viktig at det er en balanse mellom disse to faktorene , alene klarer man det ikke. Ikke bare hadde jeg gått ned i vekt, men jeg begynte også å se antydninger til muskler både på armer, skuldre og magepartiet. Hvor har disse vært, tenkte jeg? Når man er tynn, så får man ofte frem musklene fortere, og det skal jeg sannelig si at de gjorde. Jeg følte meg utrolig “fit”, og dette i seg selv var en stor motivasjon.

 Jeg ønsket å ta det hele litt lengre med å kjøpe meg PT timer (personlig trener), hos Sille som jobber på solsiden i Trondheim. Den første timen ble brukt til veiledning, og for å veie meg. Her fikk jeg målt både fettprosent, muskelmasse, indre fett, vann i kroppen, min biologiske alder etc. Jeg ble overrasket over mine gode resulateter, da jeg trodde helt ærlig, jeg ville oppnå noe langt verre. Med jevne mellomrom tok vi nye målinger, og per dags dato ligger jeg på en fettprosent og muskelmasse jeg ikke trodde jeg ville klare å oppnå. Men jo, her er jeg, og jeg har klart det.

Idag er det ikke noe sukk om at trening står på planen, heller at jeg legger meg om kvelden og gleder meg til å våkne opp for å dra på trening. Den følelsen av å føle at treningen ikke er et ork, men en del av hverdagen er en fantastisk følelse. Jeg føler ikke jeg MÅ dra på trening i dag, men at jeg VIL dra på trening. Det er to vidt forskjellige ting, og det er dette som gjør at treningen i det store og det hele vil bety no for livet ditt fremover. Trening for meg gir meg så utrolig mye, ikke bare muskler, men har også gitt meg mer selvtillitt. Med en “ny” kropp er det ikke til å legge skjul på at selvtillitten vokser, noe som er helt naturlig.

Dette har skjedd siden 30.september:
– Jeg har gått ned 8,2 kg
– Tatt av over 15 cm på kroppen 
-Per dags dato trener jeg 6 ganger i uken
– Treningen er en del av liet mitt, og IKKE et ork lenger

Jeg kan virkelig anbefale alle der ute som har vært som meg, “redd” for de store mørke treningsstudioene om å legge alle følelser tilside, ha på full musikk på ørene og gi totalt FAEN i hva andre synes om deg på treningsstudioet. Ha fult fokus på deg selv, og dine mål – så er jeg 100% sikker på at du klarer å oppnå det du selv vil.

Hvordan er din holdning til trening / treningsstudio ?

-Ida-