God kveld kjære lesere!

Har du kjent på følelsen av at hodet fungerer, men at kroppen sier nok?
Slik har det vært hos meg siste ukene, da kroppen har følt seg sliten og lei. Mens hodet har sagt: Dette klarer jeg! Så har ikke kroppen spilt helt på lag. Det kan skyldes så mye, men jeg tror det skyldes flere faktorer. For det første er det MØRKETIDEN vi begynner å gå inn i. Det blir fort mørkt og det har vært så trist med alt regnet vi har hatt her i Trønderlag siste ukene. Jeg blir veldig fort påvirket av værforholdene og det går utover humør og kroppen min, – dessverre!

Når det er sagt så har jeg nok pushet kroppen litt for hardt i forhold til mye jobbing både hos Avinor på flyplassen og med ekstra nattvakter på postterminalen. Oppi all jobbingen har jeg satt trening fremfor søvn, så ja – det er vell i bunn og grunn mye min egen feil til at jeg har følt meg utslitt. Så i går kveld sa det stopp for kroppen, og klokken 19.30 var jeg i seng. Da sov jeg frem til klokken 12.00 i dag mårrest. Så ja fitbit klokken min visste at jeg hadde sovet 13 timer og 32 minutter. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fikk synkronisert klokken min og sett hvor lenge jeg hadde sovet. MEN kroppen hadde nok godt av alle de timene.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg er nok ikke så altfor flink til å prioritere søvn fremfor det å jobbe, trene og være sosial. Så her har jeg en jobb å gjøre, fordi søvn BØR jeg prioritere! Flere som kjenner seg igjen på dette punktet? Jeg tror alltids at jeg kan “ta igjen” søvn, men tydeligvis ikke. I en alder av 28 år har jeg nok ikke forstått helt alvoret med nok søvn, og jeg MÅ bare bli flinkere her. Både for å fungere bedre på jobb, men også på treningsfronten. Merker at kroppen er sliten og ikke klarer å presse seg like godt som tidligere. Det har jeg ett bevis på, da jeg skulle ha makspuls test i går med en PT som jobbet på treningssenteret jeg trener på. Resultatet av denne makspulstesten ble ikke noe særlig, da kroppen sviktet underveis og jeg klarte ikke gi alt.

Så nå etter nesten 14 timers søvn, er jeg klar for ei helg fylt med jobbing på flyplassen. Matpakkene er laget ferdig og jeg skal ta fatt på denne helga med godt humør og mye mat! Utrolig hvor mer uthvilt jeg føler meg i dag etter å ha fått sovet ut, og jeg er motivert til å fortsette å få nok søvn i ukene som kommer for å se om kroppen blir å spille mer på lag etter hvert.

OGSÅ, må jeg nevne at på onsdagen ble fadderbarnet mitt 2 år! Herlige Victoria Madelen har blitt så stor jente og fikk møtt henne i går og overleverte bursdagsgave. Alltid så hyggelig å se denne lille prinsessa! <3 Nå venter Ida og Andreas baby nummer 2, og jeg kan ikke vente til å få treffe prinsen i starten av januar. Så utrolig glad på deres vegner!

Ønsker alle ei fin helg, og husk: NOK SØVN!

Følg meg på instagram @idadir